Friidrettsgrenene deles vanligvis inn i tre hovedgrupper. Løp er konkurranser som sprint, langdistanser, maraton, hekkeløp, hinderløp og stafetter. Hopp er lengdehopp, høydehopp, stavsprang og tresteg. Kast er kule, sleggekast, diskos og spydkast.

Løpegrener

0115Friidrettsbanene har vanligvis løpebaner ytterst. Banen er delt inn i 8 eller 6 mindre baner. Hver av banene er 1,22 meter bred, og i sprint skal løperne holde seg innenfor sin egen bane hele løpet. Den innerste løpebanen er 400 meter lang. De andre banene er litt lenger, derfor må løperne starte på ulike startstreker under lange løp, slik at alle løper like langt. I de korte sprintløpene løper man bare på langsiden, og da er alle banene like lange.

Sprint består av distansene 100 meter, 200 meter og 400 meter. Alle løperne må holde seg i sin bane under hele løpet, og de bruker startblokker når de starter.

Lange løp er 800 meter, 1500 meter, 1 mile (1609,34 meter), 3000 meter, 5000 meter og 10 000 meter. Her starter løperne stående, altså ikke med startblokker. I 800 meter skal man holde seg til sin egen bane gjennom første sving. Ellers startes lange løp langs en buet startstrek, slik at alle får den samme avstanden til mål.

Hekkeløp er 100 meter for kvinner og 110 meter for menn, og 400 meter for både menn og kvinner. I løpet skal man hoppe over 10 hekker. I hinderløp løper man 2000 eller 3000 meter, og hopper over fem hindre for hver runde. Et av hindrene er en vanngrav.

Stafettdistansene i friidrett er 4×100 meter og 4×400 meter. Løperne bærer med seg en stafettpinne som skal overleveres til neste løper. Pinnen må overleveres i et 20 meter langt vekslingsfelt. Veksler man utenfor feltet, blir man diskvalifisert.

Maratonløp og gateløp eller terrengløp løpes hovedsakelig utenfor stadion, med målgang inne på stadion.

Hopp

I høydehopp skal man hoppe over en list uten å rive listen. Utøverne har tre forsøk på hver høyde. Dersom de kommer over høyden, blir de med til neste runde, der listen flyttes opp. Hvis utøveren ikke kommer over lista på tre forsøk, går de ut av konkurransen. I stavsprang bruker utøverne en lang stav for å komme seg over en list. Ellers er reglene som i høydehopp, med tre forsøk på hver høyde.

I lengdehopp skal man hoppe lengst mulig. Man hopper med tilløp, og foten man satser med må treffe en hvit planke i det man hopper. Hvis man trår over planken, er hoppet ugyldig. Tresteg holdes på samme bane, men her skal utøverne først lande på en fot, deretter på den andre foten, og tilslutt hoppe med samlede bein.

Kast

Kast går ut på å kaste ulike objekter lengst mulig. Objektene som kastes skal ha en fastsatt vekt og størrelse. Når utøveren kaster, skal han eller hun ikke trå over streken som angir kastsektoren. I så fall er kastet ugyldig. I kulestøt, diskos og slegge tar utøveren sats inne i en ring. Ringen er omgitt av et nett, slik at objektene som kastes ikke skal treffe publikum dersom utøveren er uheldig og mister dem før tiden. I spydkast tar utøverne sats ved å løpe.